Literacy er makt

Literacy handler om mer enn å kunne avkode bokstaver til ord og setninger. Det handler om å vite hvilke tekstkonvensjoner som gjelder i ulike situasjoner, og å kunne bruke skrift som som et middel for å nå sine mål.

Disse forskjellige tekstkonvensjonene kaller den britiske lingvisten David Barton for literacies. Eksempler på literacies i en hverdagslig diskurs (Barton bruker her begrepet vernacular), kan være en SMS til en venn, en handleliste, eller en Facebook-status.

I Norge er det svært få mennesker som ikke kan lese – men det finnes mennesker med veldig mange forskjellige literacies. Mens noen har et bredt repertoar av ulike literacies, benytter andre seg av et færre antall i hverdagslivet. Som et eksempel bruker jeg Maren: Hun gjorde det ikke spesielt bra på skolen, men fikk akkurat gode nok karakterer til å få lærlingplass som frisør. På jobb møter hun mange typer lesehendelser (les mer om dette hos Julie). En viktig del av jobben er å prate med kundene, som alle er veldig forskjellige mennesker. En gammel mann hun klipper prater om en kronikk han leste, og selv om Maren også har lest kronikken, føler hun seg liten og litt dum i møte med denne mannens avanserte setninger og refleksjoner. Senere klipper hun en dame som diskuterer norsk teksting av franske TV-serier på NRK. Damen sammenligner hva de sier på originalspråket med NRK’s teksting, men Maren forstår verken fransk eller hvorfor tekstingen er så spesiell eller morsom. På slutten av dagen skal hun bestille mer sjampo, og bruker en time fordi hun ikke skjønner hvordan hun skal fylle ut skjemaet. Den andre frisøren bruker vanligvis bare 10 minutter.

Alle disse situasjonene bygger på forskjellige typer literacy som Maren ikke behersker. Det får henne til å føle avmakt. I samtalen om kronikken, er det tydelig hvem som har makt: Den gamle mannen behersker en type literacy som Maren ikke gjør, og dette gir ham makten i samtalen.

Hvis Maren hadde hatt et bredt repertoar av literacies, kunne hun ha hevdet seg i samtalene. Hun kunne skrevet en kronikk selv, eller hun kunne briljert med å foreslå bedre oversettelser av den franske TV-serien. Når hun senere hadde fått et brev fra Skatteetaten hadde hun med én gang forstått hva som sto i brevet, og hvis hun hadde ment at de tok feil kunne hun sagt i fra på en god og korrekt måte.

Det å kunne kommunisere på forskjellige måter gir makt. Å kunne delta på flere plattformer i et eller flere samfunn gir makt. Å uttrykke sine ønsker og behov er å ha makt over eget liv, og i et samfunn som er så basert på skrift som vårt, er det å ha kontroll over eget liv ofte forbundet med literacy.

_____________________________________________________________________________________

Les også Hannes tanker om literacy og makt.