I lys av forrige innlegg om dystopiske ungdomsromaner, og med mange tanker fra Att flicka sig: hur flickor gör genus i chick lit og teen noir. Jeg holdt et framlegg om dette, men deler noen tanker under stikkordene mine.
Katniss (og andre dystopiske heltinner) fornekter på mange måter den forrige generasjonens feminisme, og slåss heller for individets rett til å ta egne valg. Katniss» mor er representant for tradisjonelle feminine verdier, som omsorg og moderlighet, og Katniss forakter henne dypt. Rebellederen Coin er en soldat og leder, og Katniss ikke bare forakter, men hater henne (så sterkt at hun til slutt dreper henne).
Et stort tema i Hunger Games (og andre ungdomsdystopier) er utseende: det gjelder å være den riktige typen kvinnelig. Hovedpersonen skal være feminin, men samtidig respektabel. Denne sterke moralen er muligens ikke like sterkt til stede i skandinaviske bøker i sjangeren, så jeg lurer på om dette kan være et amerikansk fenomen. Med utseende følger også ofte en historie om en transformasjon: heltinnen blir stylet opp av profesjonelle, ofte mer eller mindre motvillig, men til leserens store glede. For leseren kan ofte drømme om denne store forvandlingen, som gjenspeilet i populærkulturens mange fortellinger om ytre forvandlinger (f.eks. The biggest looser).
Heterofil kjærlighet framstilles i sjangeren gjerne som den ultimate lykke. For hva er vel livet for en kvinne hvis hun ikke kan gifte seg med en mann og få barn? Heltinnenes store drøm er ikke å redde verden eller bli frie, men å få barn. I Hunger Games blir det heterofile ekstra tydelige fordi Katniss aldri ville ha vunnet lekene hvis det ikke hadde vært for framstillingen av henne og Peeta som et forelsket kjærestepar. Egentlig er Katniss ganske usympatisk som karakter – hun er kald, beregnende, og uten noen tydelig moral. Så hva gjør veilederen hennes for å framstille henne som en respektabel kvinne? Lar alt hun sier foran publikum handle om Peeta og hvor forelsket hun er.
Ofte blir sterke kvinnelige karakterer tonet ned, enten ved at de slåss for barna sine (de er ikke egentlig sterke, det er morsinstinktet som er sterkt) eller ved at de framstilles som seksuelle objekt. I Katniss» tilfelle er det en slags tigermortendens ved at hun først og fremst er motivert av ønsket om å redde lillesøsteren sin, og etter hvert også Peeta (eller Gale).
Digresjon: Katniss er beregnende, smart og sterk, mens Peeta er empatisk og morsom – akkurat sånn som henholdsvis Hermine og Ronny blir framstilt i bokserien (den filmatiske Hermine er en helt annen karakter).
Ingrid Hilmer 