Paulo Freire: De undertryktes pedagogikk

paulo-freire_pedagogy_of_the_oppressed
På norsk: De undertryktes pedagogikk

Okei, først og fremst er det viktig å få med seg at konteksten rundt boka er Brasil på 60-tallet. Ja, det er masse henvisninger til Marx og Lenin. Her er et par ting boka tar opp:

  • 2 typer mennesker: undertrykkerne og de undertrykte.
    • Undertrykkerne er de som på noe som helst vis utnytter et (eller flere) menneske(r) og hindrer det/dem i å «nå et rikere menneskeverd». Freire snakker mye om en rik elite her.
    • De undertrykte blir hindret av noen i å være fullstendig frie. Her bruker Freire mest brasilianske bønder som eksempel.
      • De undertrykte vil alltid ha en slags dobbelthet i seg: De vil alltid bære med seg en del av undertrykkerne i sitt indre.
      • De undertrykte tror oppriktig at de er lite verdt, og at det er sånn verden er og skal være. De rike er rike, fattige er fattige. Sånn er det, og sånn må det være.
  • Det er kun de undertrykte som kan frigjøre seg selv. Ingen andre kan frigjøre de undertrykte. En velmenende utenforstående som starter en revolusjon for de undertrykte, vil fortsatt være undertrykkende – uansett hvor god tanken er. Revolusjonen må være sammen med de undertrykte, ikke for dem.
    Bank-metoden
    Bank-metoden
    • For at de undertrykte skal kunne bli fri, må de forstå sin egen verdi. De må avsløre hvordan verden egentlig er, i motsetning til hvordan de tror den er (rike er rike, fattige er fattige).
  • Bank-metoden: Et syn på undervisning som går ut på at læreren skal overføre kunnskap til elevene sine. Elevene sitter inaktivt og blir matet med kunnskap. Dette er en undertrykkende form for undervisning.
    • Undervisning bør være dialogisk – lærer og elever lærer i en dialog med hverandre, og av hverandre.

Antidialogisk handling (undertrykking):

  • Erobring: Erobreren tvinger sine mål på de overvunne. De overvunne gjør erobrerens mål til forbilder. F.eks.: Når vestlig kultur er forbilledlig i tidligere koloniserte afrikanske land.
  • Splitt og hersk: Fordi et mindretall av undertrykkerne hersker over flertallet, må de splitte flertallet for å beholde makten. F.eks.: Sterkt samhold i små bydeler og gater hindrer en større bydel, by, kommune, fylke osv. å organisere seg og føle samhold.
  • Manipulering: Undertrykkerne manipulerer folket gjennom en rekke myter. Eksempler på myter: Kapitalisme er et godt system der alle har like muligheter, suksess skyldes kun hardt arbeid, det er alltid den best kvalifiserte søkeren som får jobben.
  • Kulturell invasjon: Undertrykkerne trenger inn i en annen gruppes kulturelle sammenheng uten respekt for denne gruppas muligheter. F.eks.: Norsk assimileringspolitikk overfor samer fram til nyere tid.

Kommenter innlegget