Boka er nummer 25 i hva er-serien til Universitetsforlaget, og jeg finner masse referanser
til den i øvrig pensumlitteratur. Den tar blant annet opp følgende:
- Sakprosa er overalt, hele tiden: nyhetsartikler, rutetabeller, stillingsannonser, bruksanvisninger, e-poster, osv.
- Kjennetegn på sakprosa: leseren oppfatter teksten som direkte ytringer om virkeligheten. Det som står skrevet, er altså sant.
- Det er viktig at leseren kan stole på at sakprosa sier noe sant om virkeligheten. Den som leser en branninstruks, vil forvente at nødutgangene i virkeligheten tilsvarer markerte nødutganger på plakaten.
- Sakprosa kan være estetisk vakkert og bruke litterære virkemidler. Metaforer er for eksempel en naturlig del av språket, også i sakprosatekster.
- Litterær/funksjonell sakprosa
- Litterær sakprosa er forlagsutgitte tekster med en navngitt forfatter, og bruker gjerne litterære virkemidler (f.eks. en lærebok, artikkel).
- Funksjonell sakprosa er offentlig tilgjengelige tekster skrevet av private eller offentlige institusjoner/navngitte eller ikke navngitte privatpersoner. Den funksjonelle sakprosaens sjangerkrav varierer ut fra tekstens funksjon (f.eks. brosjyrer, rutetabeller, aviser).
- Forskjellige typer sakprosa:
Ulike sakprosasjangre plassert inn i Bourdieus koordinatsystem. En alminnelig oppfatning av forholdet mellom sjangere og to kapitaltyper. (s. 49) - Forklaringer (A er sånn, fordi B er sånn.)
- Argumentasjoner (A er sånn, men B er sånn.)
- Fortellinger (Først var A sånn, så ble B sånn.)
- Beskrivelser (A er sånn, og B er sånn.)
- Alle mennesker tilhører ulike tekstkulturer. En tekstkultur er en gruppe mennesker som samhandler gjennom tekster, ut fra at noenlunde felles normsystem. Tumblr og Aftenposten meninger er eksempler på to veldig forskjellige tekstkulturer.
- Analysemodell for å forstå sakprosa: Partituret
- Hvilken kulturell kontekst er relevant for å forstå teksten? Kultur og historie er viktig for å forstå alle sakprosatekster.
- I hvilken situasjon ble teksten skapt, og hva skiller denne situasjonen fra vår? Det er forskjell på å lese en tekst ved frokostbordet og å lese den samme teksten for å forberede deg til en debatt.
- Hvilken sjanger hører teksten til? Valg av sjanger signaliserer ulike formål med teksten.
- Hvilke henvisninger til andre tekster finnes, og hva skal de tjene til? Hvis teksten er en kommentarartikkel, er det relevant å kjenne til det teksten kommenterer.
- Hvordan er teksten blitt oppfattet? Hvis vi leser Marx, leser vi ikke bare en tekst – vi leser også en historisk kontekst og betydning.
- Hvilke medier formidles teksten gjennom? En tekst kan for eksempel enkelt forandre karakter hvis den blir lest høyt av noen.
- Hva er den språklig-retoriske strategien i teksten? Bruk av passive setninger og språklig distansering (dette menes/man mener dette), påvirker tekstens retorikk.
- Hvilke stemmer finnes i teksten? En fagartikkel kan gjerne formidle flere forskeres motstridende synspunkt.
- Hvilke forbilledlige lesemåter anviser teksten? Hvem er modelleserne? En god måte å argumentere på, kan være å se for deg eventuelle motstandere og svare på deres motargument. Motargumentene blir ikke nødvendigvis direkte lagt fram i teksten, men er likevel til stede «mellom linjene».
- Hvilke språkhandlinger som foregår, kan bidra til å forstå teksten:
- Påstander
- Kvalifisere en påstand/et utsagn
- Ekspressiv (uttrykke følelser)
- Løfter
- Ordrer
Ingrid Hilmer 